Skip to content
Home » News » Myter og påstander om vindkraft: Vi har faktasjekket vårt eget kommentarfelt

Myter og påstander om vindkraft: Vi har faktasjekket vårt eget kommentarfelt

Det er mange som mener mye om planene vi har for Sjonfjellet Vindpark. Det er bra. Vi ønsker debatten velkommen. Likevel er det en del påstander som verserer der ute – som vi mener trenger korrigering.

Sjonfjellet Vindpark har en egen Facebook-side, og både i vårt eget kommentarfelt, og i andre digitale fora, ser vi varianter av de samme kommentarene og påstandene som går igjen. Vi skjønner godt at flere kan bli bekymret når de leser mye av det som står. Så la oss gyve løs på en del av de påstandene vi ser går igjen ofte.

“Vindturbinene produserer bare strøm 4 av 12 måneder i året”

Det er feil. Vindturbiner i Norge produserer strøm nesten hele året, men produksjonen avhenger selvfølgelig av vindforholdene. Hvis man skal legge påstanden til grunn, så blir den bare riktig hvis man legger til grunn at turbinene skal produsere for fullt alle timer, alle dager i hele året.

Til Faktisk.no sier sjefsforsker hos SINTEF Energi, John Olav Tande, følgende:

– Det er tulleretorikk. Det gir ikke mening å fremstille det slik. Vindturbiner produserer strøm hele året, men ikke like mye hele tiden. Det vil variere avhengig av vindforholdene.

“Folk flest vil ikke ha vindmøller”

Det er feil. I kommentarfelt i sosiale medier fortelles det ofte en fortelling om at det er et flertall i Norge som er mot vindmøller. Det som kanskje er riktig, det er at de som er mot vindmøller i større grad enn de som er for markerer og mobiliserer i digitale kanaler.

Tre ulike meningsmålinger, som er publisert av henholdsvis Universitetet i Bergen, Cicero og Ipsos på oppdrag fra Dagbladet, peker på det motsatte. Riktignok kan man se at motstanden mot vindkraft har økt noe de siste årene, men det er ikke noe flertall mot vindkraft i Norge. Målingen fra Norsk medborgerpanel viser at folk er mer positive til vindkraft til havs enn på land. CICEROs undersøkelse at oppslutningen om vindkraft har økt fra 2021 til 2022.

“Stressfaktor fra vindparker kan bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer”

Motvind Sjonfjellet har presentert at støy fra den planlagte vindparken på Sjonfjellet kan bidra til stressfaktor som igjen kan bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Infrastøyen skal bidra til stressymptomer, hjertebank, hodepine og øresus, sies det.

Dette har vært omtalt av flere, blant annet i denne nettsaken fra NRK Rogaland. I dette tilfellet så dreier det seg om en feil på programvaren til turbinene som forårsaker plager hos naboene, og som operatøren av vindparken lover å fikse. Det er selvsagt plagsomt og ikke slik det skal være, men vi kan ikke la en feil hos en vindpark være utslagsgivende for nye vindparker. Sjonfjellet Vindpark vil selvsagt ha støyreduserende tiltak for å gjøre belastningen for naboene så liten som mulig.

Beregninger gjort av Meventus viser at ingen boliger eller fritidsboliger, med unntak av fjeterhytta oppe på Sjonfjellet – som kun brukes sporadisk – eksponeres for støy over grenseverdien på 45 dB. Til sammenligning kan det også nevnes at det i 2019 var om lag 2 millioner nordmenn som var utsatt for trafikkstøy utenfor boligen sin som overstiger myndighetenes grenseverdi på 55 dBA, som altså er 10 dBA høyere enn grenseverdien for vindkraft.

“I Rana har vi så mye vannkraft at det er helt unødvendig med denne vindparken”

Det er riktig at Rana har stor strømproduksjon i dag. Men Rana bruker også mye strøm. Her ligger en av Norges største industriparker med kraftkrevende industri, og det er nye etableringer på trappene. Freyr sin storsatsing med flere batterifabrikker vil kreve enormt mye strøm. Det kraftoverskuddet vi har i dag vil spises opp av både eksisterende og ny industri. Vi ønsker alle at Nordre Helgeland skal være attraktivt for nye etableringer, og da er det avgjørende viktig at vi har god tilgang på kraft – både i dag og i fremtiden.

Strømsituasjonen vi ser ellers i Norge og på kontinentet – hvor strøm blir et knapphetsgode – gjør at fornybare energikilder vil bli enormt viktig for oss lokalt.

Så hvorfor er vi så opptatt av å komme videre med prosjektet på Sjonfjellet?

Dette handler først og fremst om at Nordre Helgeland er en motor som vil trenge mer kraft, ikke mindre. I Rana og Nesna har vi alle forutsetninger for å lykkes i kampen om de nye industrietableringene, men da er vi også helt avhengig av å ha nok kraft lokalt.

Sjonfjellet Vindpark er en del av løsningen. Vindkraften vil gi kraft til ny industri, arbeidsplasser og er helt avgjørende for å sikre folk og bedrifter ren og rimelig strøm.

Det er investert, og skal investeres milliarder i regionen vår i årene som kommer. Ny og eksisterende industri krever mye energi. Mulighetene er store, og fremtidsutsiktene er på vår side. Men uten tilgang på mer fornybar energi lokalt, vil også Nordland bli rammet av galopperende strømpriser. Det vil ramme folk, arbeidsplasser og industribygging.

Rana er en av Norges ti største kraftkommuner. Dette har gitt regionen et stort konkurransefortrinn for kraftkrevende industri. Det er et fortrinn vi må bevare. Store, viktige og spennende industriprosjekter reises nå i regionen vår. Fremveksten av ny industri vil kreve store mengder kraft. Mer enn vi har i dag.

Hva med de lokale ringvirkningene?

Forsiktige anslag peker på at Sjonfjellet Vindpark blant annet vil bidra til:

  • Økt direkte sysselsetting på ca. 1100 – 1200 årsverk
  • Økt verdiskaping på hele 1,8 milliarder kroner per år
  • 35 millioner i skatteinntekter til Nesna kommune
  • 49 millioner i skatteinntekter til Rana kommune

Og da har vi ikke justert anslagene våre for de varslede skatteendringene til regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023.

Du finner mer informasjon om Sjonfjellet Vindpark på forsiden her på sjonfjellet.no. Har du spørsmål eller kommentarer, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss via kontaktsiden eller Facebook-siden vår.