Skip to content

Nordre Helgeland – en motor som vil trenge mer kraft, ikke mindre

Rana og Nesna har alle forutsetninger for å lykkes i kampen om de nye industrietableringene, men da må vi ha nok kraft lokalt. Sjonfjellet Vindpark er en del av løsningen. Vindkraft gir kraft til ny industri, arbeidsplasser og er helt avgjørende for å sikre folk og bedrifter ren og rimelig strøm. 

Det er investert, og skal investeres milliarder i regionen vår i årene som kommer. Ny og eksisterende industri krever mye energi. Mulighetene er store, og fremtidsutsiktene er på vår side. Men uten tilgang på mer fornybar energi lokalt vil også Nordland bli rammet av galopperende strømpriser. Det vil ramme folk, arbeidsplasser og industribygging.  

Rana er en av Norges ti største kraftkommuner. Dette har gitt regionen et stort konkurransefortrinn for kraftkrevende industri. Det er et fortrinn vi må bevare. Store, viktige og spennende industriprosjekter reises nå i regionen vår. Fremveksten av ny industri vil kreve store mengder kraft. Mer enn vi har i dag.  

Sjonfjellet Vindpark vil blant annet gi

Vi som vil bygge Sjonfjellet,
vil gjøre det i samarbeid med lokalsamfunnet.

Målet vårt er at vindkraften skal komme innbyggerne til gode, akkurat slik vannkraften har skapt velstand, trygghet og forutsigbarhet i landets kraftkommuner. Det er en kvalitet ved det norske samfunnet at inntekter fra vannkraften fordeles, der de skapes. Det må vi også gjøre med vindkraften.

Hvert år vil Sjonfjellet vindpark kunne legge igjen 84 millioner kroner i økte skatteinntekter.

Det er inntekter til fellesskapet som kan bidra til å betale for viktige tjenester som skoler, eldreomsorg og veier.  

Morgendagens industri i Rana og Nesna krever mye energi for å skape nye arbeidsplasser, vekst og utvikling.

Dette krever at vi bygger ut, og produserer mer kraft lokalt. Sjonfjellet Vindpark er en del av løsningen som er helt avgjørende for å sikre verdiskaping og økte skatteinntekter.  

Rana har en stor strømproduksjon i dag, men Rana bruker også mye strøm. Rana har en av Norges største industriparker med kraftkrevende industri. Nye etableringer er på trappene. Freyr sin storsatsning, med flere batterifabrikker krever enormt mye strøm. Det kraftoverskuddet vi har i dag vil spises opp av både eksisterende industri og ny industri. Skal Nordre-Helgeland fortsatt være attraktiv for nye etableringer må vi ha god tilgang på kraft, også i fremtiden.
Rana har veldig stor produksjon av vannkraft i dag. Det gjør at flere søknader om nye kraftverk har blitt avvist de siste årene. Bakgrunnen er at det ansees å være høy grad av inngrep i vassdragene som tilhører kommunen. Ranaelva er et nasjonalt laksevassdrag som det må tas hensyn til. Skal Rana produsere mer strøm er vi derfor avhengig av en større bredde i strømproduksjonen.
Før man kan sende inn en søknad om konsesjon på vindkraft må prosjektet gjennom en grundig konsekvensutredning. Men aller først må man sende inn en forhåndsmelding om at man ønsker konsekvensutredning til prosjektet, den krever godkjenning av kommunen det vil søkes konsesjon for vindkraft i. Du kan lese mer om regelverket for vindkraft her: https://nve.no/konsesjon/konsesjonsbehandling-og-oppfoelging-av-vindkraft-paa-land/konsesjonsbehandling-av-vindkraftverk-paa-land/
Ja, det stemmer. Prosjektet er enda i en tidlig fase, og vi trenger mer kunnskap. Derfor er det slik at vi må sende en forhåndsmelding til NVE for å komme i gang med en grundigere utredning. Et ja fra kommunen til å sende inn forhåndsmelding, er ikke et ja til bygging. Kommunen vil da få en sak med et godt kunnskapsgrunnlag til behandling. Først da vil kommunen ta stilling til om det gis tillatelse til å bygge vindparken. Akkurat nå ønsker vi bare et ja til mer kunnskap.
For at vi skal kunne sende inn forhåndsmelding til NVE, må kommunen ha gitt godkjenning til det. Det er det kommunestyret i den enkelte kommune som må gjøre. Dersom kommunestyret i Rana sier ja til mer kunnskap, vil forhåndsmeldingen bli sendt til NVE. I Nesna har kommunestyret tidligere fattet et prinsippvedtak om å ikke ha kontakt med vindkraftutbyggere i inneværende valgperiode. Det gjør at vi ikke har mulighet til å få kommunestyrets ja til mer kunnskap i inneværende valgperiode. Det er kommunevalg i 2023, og vi håper at politikere da vil kunne si ja til å få mer kunnskap om dette prosjektet.
Denne summen kommer fra en produksjonsavgift for vindkraften som går til vertskommunen på 1 øre/kWh, avgiften vil samlet utgjøre 24 millioner kroner for kommunene. Basert på en antatt utbyggingskostnad på 8,5 milliarder kroner, kan eiendomsskatten estimeres til ca. 60 millioner kroner per år, dersom skattesatsen er 7 promille. Tallene for den enkelte kommune baserer seg på at den totale produksjonen utgjør 850 MV, og at fordelingen er 500 MV i Rana kommune og 350 MV i Nesna Kommune.
Det er et svært sterkt leverandørmiljø på Helgeland. Vi er opptatt av at en utbygging av vindparken skal komme lokalsamfunnet og lokalt næringsliv til gode. Derfor vil vi, så langt det er mulig prioritere lokale leverandører til prosjektet. En utbygging på Sjonfjellet vil kunne generere mye aktivitet for det lokale og regionale næringslivet, spesielt i anleggsfasen. Fra andre tilsvarende prosjekter utgjorde, i snitt, lokal og regional verdiskaping ca. 23% av totalt investert beløp. Antar man en utbyggingskostnad på Sjonfjellet på ca. 10 mill. kroner per MW, gir dette en samlet utbyggingskostnad på ca. 8,5 mrd. kroner. Med utgangspunkt i tallene kan man da anslå at lokalt/regionalt næringsliv vil kunne generere inntekter på ca. 2 mrd. kroner i løpet av byggefasen. Også i driftsfasen vil vindkraftverket kunne generere betydelig omsetning for lokale og regionale bedrifter. Driftskostnaden utgjør normalt ca. 10 øre/kWh, noe som tilsier ca. 240 mill. kr/år i årlige driftskostnader for dette prosjektet. Deler av dette beløpet vil tilfelle lokale/regionale bedrifter innenfor bl.a. bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og reiseliv.
Njordr er svært opptatt av god dialog med grunneiere, reindriftsnæringen, berørte kommuner, regionale myndigheter og andre interessenter. Vindparken og arbeidene i driftsfasen berører hovedsakelig Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. En mindre del av planlagt kraftledning inn mot Rana transformatorstasjon berører Ildgruben reinbeitedistrikt. Røssåga/Toven reinbeitedistrikt like sør for Sjonfjellet vil ikke bli direkte berørt, men er innenfor det såkalte influensområdet. En viktig del av konsekvensutredningen, er å undersøke hvilke konsevenser vindparken vil ha for reindrifta.

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål eller kommentarer til oss? Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med John Masvik i Njordr via e-postadressen john@njordr.no, eller Veronica Isabel Pedersen på veronica@sjonfjellet.no.